Forsoning: Sulha og Musalaha

DAG 30

30 dagers bønn for muslim-verdenen - 2003 - 24. november

Område: diverse

Vesten har blitt smertelig klar over at en del muslimske land er i konflikt med resten av verden. Lengst fremme i dette bildet er fiendtligheten mellom muslimske folkegrupper og deres kristne naboer. To millioner mennesker er døde etter atten år med borgerkrig og religionskrig i Sudan. Spenningen er stor i land som Nigeria og Indonesia, og volden er økende. Bak spenningen mellom muslimer og kristne er et annet konfliktnivå, nemlig konflikter mellom og innen muslimske land og folkegrupper, f.eks. mellom kurdere og tyrkere, mellom arabere og iranere, og mellom berbere og arabiske marokkanere, algeriere og tunisiere.

I Midtøsten er samfunnet oppdelt i svært forskjellige grupper. Det er ofte store og uoverstigelige forskjeller mellom de som bor i byer, landsbyer og nomadiske stammer. Midtøstens samfunn kan se ut som en enhetlig blokk av felles ideologi, religion og holdninger, men det er langt fra virkeligheten. Konflikter er vanlige i arabiske samfunn og trenger å løses.

Et virkemiddel for konfliktløsning har eksistert i den arabiske kulturen i flere hundre år. I ørkenens barske omgivelser ble en vakker perle av forsoning formet. I hjertet av det arabiske samfunnet har konfliktløsning, såkalt ”sulha,” som betyr overenskomst, blitt praktisert. Selv før islam, oppsto sulha som en måte å løse uoverensstemmelser på, i mangel av et lovverk. Masalaha (forsoning) blir oppnådd ved å følge sulhaprinsippene steg for steg, og praktiseres av både muslimske og kristne arabere. I følge muslimsk lov (sharia) er hensikten med sulha å få slutt på konflikter og fiendskap blant muslimer slik at de kan leve i fred og vennskap med hverandre. I Jordan er sulha integrert i rettssystemet. Det er det ikke i Libanon og i de palestinske områdene, men det blir likevel ofte praktisert der også.

I ørkenens barske omgivelser forsto rivaliserende stammer for lenge siden at sulha er et bedre alternativ enn endeløse sirkler med konfrontasjoner. Hver stamme starter prosessen ved å få oversikt over sine menneskelige og materielle tap. I følge tradisjonen settes det strenge vilkår, for å gjøre en endelig slutt på stammekonfliktene. Prosessen bygger på relasjoner og krever tilgivelse, men straffene kan være strenge. Hovedbetingelsen er at partene i konflikten sverger på å glemme alt som har skjedd og ta initiativ til vennskap. Den rituelle prosessen i sulha ender vanligvis med en offentlig forsoningssermoni (musalaha) på landsbytorget. Musalaha kan være en etterlengtet nøkkel for å åpne muslimske sinn for evangeliet. Den muslimske forståelsen av forsoning er en mektig illustrasjon av hva Kristus gjorde for menneskeheten på korset. Fordi vår synd skiller oss fra Gud, kunne Han ha krevd sin rett i forhold til oss. Syndens lønn er døden, og vår død ville vært en rettferdig sulha (overenskomst). I stedet tar Jesus straffen i vårt sted. Han forløser menneskeheten, så vi kan leve, og gjenoppretter vårt forhold til Faderen.

Bønneemner

	Be om at evangeliske tjenere ser hvordan de skal bruke nøklene til den muslimske kulturen, slik at de kan åpne hjertene til de som er fanget i hat og bitterhet.
	Be også for Vesten, at fremmedfrykt skal vike plassen for tilgivelse, kjærlighet, medlidenhet og nåde, slik at dette kan strømme gjennom hjertene til dem som tror på Kristus og ut til dem som har en muslimsk bakgrunn.
	Be spesielt for mennesker med muslimsk bakgrunn som ennå ikke tror på Jesus som sin ”sulha” til Faderen.
	Be om at troende med muslimsk bakgrunn skal få dele de gode nyhetene om Jesus med alle sine slektninger og venner, til Gud Faders ære.