Avarene i Dagestan

DAG 29

30 dagers bønn for muslim-verdenen - 2003 - 23. november

Område: Asia:sentral-Kaukasus

Befolkning: 650.000 

I kjølvannet av folkevandringene ble avarene dyttet vestover, vekk fra de Sentral- asiatiske steppene. Mange kom så langt som til Balkan i sørøst-Europa. I dag finnes det ikke flere direkte etterkommere etter disse avarene.

Noen forskere tror at en liten del av avarene innvandret til Kaukasus. De kaller seg ”Maarual,” og de utgjør den største folkegruppen i Dagestan som har totalt 2 mill innbyggere. Beliggende vest for Det Kaspiske hav inngår Dagestan i den Russiske Føderasjon. Hovedstaden heter Makhachkala (300.000 innbyggere). ”Dagestan” betyr ”fjell-landet” og er hjemlandet til ca. 30 ulike folkegrupper. Avarene bor i den vestre og sentrale delen av landet, i de høye fjellene. Det er ca. 60.000 avarer i hovedstaden Mackhachkala. De snakker fem dialekter som er så ulike at de ikke kan forstå hverandre.

Kvinnene i Dagestan er de som vokter tradisjonene og troen. På grunn av stor frykt for ”det onde øyet” våger ikke ektemennene deres å kalle dem ved deres rette navn. På grunn av den strenge moralske standarden er kvinnene nesten usynlige i det offentlige liv. Dagestanerne er svært gjestfrie og sosiale.

Mange erobrere har passert gjenom Dagestan fordi en av hovedrutene fra steppene i Sentralasia og Russland til Midtøsten gikk gjennom Dagestan. Disse erobrerne omfattet mongolene på 1200 tallet og tamerlene på 1300 tallet. De siste erobrerne var russerne på slutten av 1700 tallet. Dagestans historie er nært knyttet til tsjetsjenernes som bor vest for dem. Etter Sovjetunionens fall oppsto det ingen uavhengighetsbevegelse i Dagestan, fordi dette trolig ville forårsaket krig mellom de ulike folkegruppene, og fordi området er fattig og dermed svært avhengig av subsidier fra den russiske føderasjonen. Den første krigen i Tsjetsjenia (94 - 96) påvirket Dagestan betydelig pga. den store flyktningestrømmen. I 1996 utførte en tsjetsjensk kommandoenhet et raid i byen Kiizilja. I 1999 invaderte tsjetsjenerne Dagestan og utløste dermed den andre tsjetsjenske krigen.

Siden islamiseringen på 700-tallet har Dagestan alltid vært et muslimsk festningsverk. I våre dager er det mange moskeer og islamske læresentre der. På 1800-tallet kom muslimske mystikere til området. Sufimystikere søker etter et personlig møte med Allah gjennom meditative teknikker, i tillegg til å overholde islamske lover. Under Sovjettiden ble islam kraftig undertrykket slik at religiøse bevegelser ble formet i hemmelighet. Etter Sovjetstyrets fall begynte islam å blomstre igjen. Et relativt nylig fenomen i området er ”Wahhabit”-bevegelsen som er en puritansk form for islam som kommer fra Saudi-Arabia. Wahhabit-bevegelsen blir ofte fremstilt som en alternativ form for islam som er fiendtlig overfor Sufismen. Etter introduksjonen av den Wahhabitiske bevegelsen ble enheten i det muslimske samfunnet brutt, og rivalisering og konkurranse oppstod mellom Sufiene og Wahhabitene.

Kristendommen kom til Dagestan fra Armenia på 300 tallet, men etter islamiseringen forsvant alle spor etter kristendommen. Det er ikke kjent om det oppstod noen kirker under Sovjetsamveldet eller tsartidens Russland. I 1979 ble Johannesevangeliet utgitt på dagestansk. I 1998 ble en amerikansk tjenestemann kidnappet, og ble ikke frigitt før i 1999. Akkurat som Tsjetsjenia er Dagestan et veldig farlig område for utlendinger.

Bønneemner

	Be om fred og stabilitet i Dagestan og åpenhet for evangeliet.
	Be om økte muligheter for bibeloversettelser til tross for de vanskelige omstendighetene.
	Be om at Gud åpner for møter mellom kristne og avarer utenfor Dagestan.

Linker: